Det egoistiske genet

Er kroppene våre bare overlevelsesmaskiner for genene? Knapt noen bok innen biologi har, siden Darwins Om artenes opprinnelse, vakt slik oppsikt som Dawkins' The Selfish Gene. Dette er boken som maktet å gjøre genteori og evolusjonsbiologi til folkelesning! Her kan du lese om livet på jorda sett fra genenes synsvinkel. Genenes eneste mål er å bringe flest mulig kopier av seg selv videre til nye generasjoner, og til dette trengs et verktøy - organismen. Enhver organisme, mennesket inkludert, kan derfor betraktes som en genstyrt robot, en marionett under DNA-trådene. Men hvor blir det da av menneskets frie vilje? Fritar et slikt verdensbilde oss fra moralsk ansvar? Nei, hevder Dawkins. Mennesket er ikke totaldeterminert, men kan, som eneste art, gjøre opprør mot genenes diktatur. Innledningen er skrevet av professor Dag O. Hessen. A lineage is expected to evolve to maximise its inclusive fitness—the number of copies of its genes passed on globally (rather than by a particular individual). As a result, populations will tend towards an evolutionarily stable strategy. The book also introduces the term meme for a unit of human cultural evolution analogous to the gene, suggesting that such "selfish" replication may also model human culture, in a different sense. Memetics has become the subject of many studies since the publication of the book. In raising awareness of Hamilton's ideas, as well as making its own valuable contributions to the field, the book has also stimulated research on human inclusive fitness.In the foreword to the book's 30th-anniversary edition, Dawkins said he "can readily see that [the book's title] might give an inadequate impression of its contents" and in retrospect thinks he should have taken Tom Maschler's advice and called the book The Immortal Gene.In July 2017, a poll to celebrate the 30th anniversary of the Royal Society science book prize listed The Selfish Gene as the most influential science book of all time.